Bokmålsordboka
attaché, attache
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en attache | attacheen | attacheer | attacheene |
| en attaché | |||
| attachéen | attachéer | attachéene | |
Uttale
atasjeˊOpphav
fra fransk , perfektum partisipp av attacher; se attachereBetydning og bruk
person som er knyttet til en legasjon eller ambassade, ofte for å ta seg av et særområde
- som etterledd i ord som
- handelsattaché
- militærattaché
- presseattache